Salaam aleikum

Jeg visste jeg kom til å ta en kraftig pause etter en intens bloggeperiode i Ramadan hehe. Men jeg skal uansett bli flinkere enn det jeg har vært til nå, altså.

Vi hadde en flott Eid. Ungene var fornøyde og glade, og vi hadde en rolig helg. De to store dro til faren på Eid-dagen sånn ut på ettermiddagen, og på lørdag kom de rett til festen på Kultursenteret, og så dro vi hjem derfra etterpå. De fikk spill til Gameboy, litt skoleutstyr og nye klær, så de var veldig fornøyde ja!

Akkurat nå har jeg total skrivesperre og har omtrent utviklet design-fobi hehe. Jeg herjer en del på Nettby, og får vel ut litt der inne, pluss på ulike forum, sånn at jeg ikke eier fantasi eller ork til å skrive eller lage ting nå om dagen. Jeg må skjerpe meg hehe.

Nå skal jeg sette meg ned, og rette hvert eneste innlegg her inne som handler om Ramadan, fordi alle skal få en etikett på seg. Pluss at jeg skal legge inn noen norske islam-blinkies/avatarer på en annen blogg.

Vi snakkes

Dobbelblogg i dag igjen… Jeg visste jeg kom til å bli treig med bloggingen etterhvert, men jeg har fått en viss rutine, sånn at i det minste kommer bloggen på siden min, http://blogg.muhajabah.org (flytter om ikke så lenge, ny adresse kommer) til å bli oppdatert mye oftere enn det har blitt til nå.

Fastet i dag fra 0617 til 1840 og det har vært en laaang dag. Forsov meg til frokost, og spiste hamburgere til middag.

Men nååååå er det Eid i morgen, det ble klart i dag etter kveldsbønnen, så EID MUBARAK til alle sammen weeee.

Jeg har kjøpt ungene nye klær, matchende kjoler til jentene, og en kul skjorte med genser under og bukse til Sofiane. Jentene skal ha ulikt tilbehør til kjolene sine da.

En måneds blodslit er over. Dette har vært litt tungt faktisk, men det er jo for Allah. Hva gjør man ikke for Ham som har skapt meg.

Nå skal jeg bare slappe av, lage god mat, sende ungene til faren i morgen og kose oss hjemme vi som blir igjen, med CousCous og bløtekake.

På lørdag skal vi på fest, ungene og jeg, på Kultursenteret.

Så nå er døren fra Ramadan lukket stille bak meg, måneden Shawwal har begynt, og det er 70 dager til neste Eid. Da er det bare tre dager faste, eller en dag faste, før Eid da, så det er ikke så tøft som nå hehe. Baklawa står i kjøleskapet (feiget ut og kjøpte hehe… Hawler Baklawa, kurdisk baklawa fra Sverige. Eksotisk hehe).

Mannen min må desverre innom jobben i morgen en tur, men det blir da tid til kos i morgen kveld!

Etter Ramadan, jeg ser for meg mandag eller noe, begynner jeg å ta igjen de dagene jeg har mistet i løpet av Ramadan, det er vel fire-fem dager, pga reise og sykdom. Best å ta det nå, mens man er i modus.

Eller skal jeg feige ut og ta de i desember? hehehe…

27. Ramadan

Fastet: 0617 til 1958

Frokost: Litt drikke, ett par skiver og tabletter.

Middag: Wraps med tunfisk.

Sto opp, og bestemte meg for å faste i dag. Mannen min var hjemme fra jobb i dag også, og det gikk mye bedre i dag hehe. Vi slappet av, så på tv og holdt på med vårt på hver vår pc hehe.

Lastet ned prøveversjon av det nye LOTR-online-spillet. Det var faktisk litt gøy. Meeen, så prøvde jeg WOW (World of Warcraft) etterpå, og måtte til min store forundring faktisk innrømme at det ikke var så gale som jeg hadde trodd hehe. Mannen min spiller jo litt, men ikke så mye da, og det er faktisk litt gøy. Men ikke si det til mannen min…

Da vi skulle bryte fasten ble det skikkelig hektisk her i heimen. Eller, dvs, mannen min hadde spist, fordi han er sjuk. Plutselig kommer Sofiane stooorhylende inn her, full av blod, og løper mot badet. Jeg ble skikkelig forvirret først, og så løp jeg etter. Da så jeg at kuttet var skikkelig dypt, og at fingeren hang litt… Jeg ble panisk, så mannen min måtte komme inn og ta over. Han bare ropte “Ring Maymouna, fordi dette må sys”. Jeg ringte, men visste egentlig ikke hvorfor, og jeg var en smule forvirret.

Så fant jeg jo ut at han måtte dra til legevakten med ungen, fordi jeg måtte spise, jeg holdt på å svime av. Vi ringte drosje, og gubben og Sofiane dro av gårde.

Så Sofiane måtte lime fingeren, men det gikk da bra til slutt, heldigvis. Nå skal jeg legge ungene etter en hektisk dag. Malika ble redd for broren sin, og Khadija ble vel lettere hysterisk her mens alt skjedde.

Men så er jo Khadija DramaDronningen i huset og!

Fastet ikke i dag heller, har fått konstatert bihulebetennelse, og tar det heelt med ro, og koser meg med penicilin her.

Hørte igjen på denne sangen, som handler om Ramadan, og tenkte dele litt av den med dere:

Well, we’ve scanned the sky and we’ve sighted the moon
And we welcome the month of Ramadan
When we’ll fast together, all as one, to help and strengthen our iman [arabiske ordet for tro].

Ramadan begynner når månen er observert. Noen mener man må se den der man bor, noen mener det holder at en eller annen muslim, uansett hvor, har sett den, derfor begynner man noen ganger ulikt, men i år var det forbausende stor enighet om starten av Ramadan.

Det styrker virkelig ens tro at man faster, og gjør dette for Allah. Det er tungt, og det er slitsomt, men tanken på at vi gjør det for Allah, gjør det mye lettere.

As the sun lay sleeping, beneath the blanket of the night
We rise early to make suhur [måltidet om morgenen], before the white thread of light [fra Koranen, man skal faste fra det første lyset av morgen kommer].
We’re patient and kind, throughout our day
taking time to remember how to care
And when the sun has gone and we’ve made iftar [måltidet vi bryter fasten med],
we break our fast and we share.

Det er så lett å glemme at vi skal være tålmodige og snille i denne måneden. Mange mister tålmodigheten så lett, og når man er sulten er ofte tankene alle andre steder. I dag hadde vi en sånn dag her hjemme, selv om jeg ikke fastet, så var det bjeffing her fra morgen til kveld. Tror gubben og jeg har vært for lite sammen på dagtid, fordi når vi plutselig var det i dag, så ble det jaggu livlig her hehehe.

So many of our brothers and sisters, all across the land
They have no food to eat at all, and they need a helping hand
When we fast from morning ’til the night, to fulfill our faith’s command
We feel the hunger and thirst they feel, and it helps us to understand.

Det er noe av det viktigeste med Ramadan. Ved siden av det faktum at Allah har bedt oss om dette, uten noen årsak, at vi skal offre det vi er vant til denne måneden, så skal vi tenke på de som ikke har det så bra som oss. Vi kan faktisk bryte fasten på ett satt tidspunkt, mange kan ikke det, til vanlig, de går sultne flere dager i strekk… Dette har vi nå begynt å lære barna, og etter ide fra en søster i Oslo, så har vi begynt å spare penger en gang i uken, for å gi til de som ikke har det så bra som oss.

Da spiser vi noe lett og billig til middag, og de 50-60 kronene vi sparer på det, sender vi til noen som trenger det mer enn oss.

But, all too fast, the moon goes past, our month of blessings now has gone
But we’ll keep its spirit throughout the year, Everyday should be like Ramadan.

Om vi ikke faster hver dag, burde vi i alle fall tenke like mye på Allah, og gjøre like mye for Hans skyld, som det vi gjør i Ramadan, men… Hvor lett er det?

Salaam aleikum

Tenkte vise fram litt av mine forsøk på PaintShop Pro, men først litt Photoshop:

Lærte meg å lage “animerte bokstavblokker”:

Her er noe av det jeg har lært i Paint Shop:

Blinkie:

(blinkies er mye lettere i Photoshop, men blir penere i Paint Shop.

Glitter:

Samme med glitter, er lettere i Photoshop, men penere i Paint Shop.

En signatur:

Og ett bilde som er manipulert fargene på, og lagt på en ramme:

Fastet ikke den 24, og nå, den 25, er jeg så syk av influensa at jeg ikke klarer faste heller. Jeg eier ikke energi, og har fått skikkelig influensa. Pluss at den tabletten jeg fikk av mannen min i går, har noen rare bivirkninger. Tørste blandt annet.

Reiste hjem i går den 24. Ramadan fra bygda. Det har vært en fin ferie, og jeg har slappet av en del, men ble jo syk siste dagen, så det ble en strabasiøs reise. Hodepinen dundret, men ble kvitt den på bussen, men så kom den tilbake da jeg kom hjem igjen.

I dag er jeg så lite opplagt, at det kan muligens bli flere, eller ett redigert blogginnlegg her hehe. Maskina mi er fremdeles sykemeldt (dvs, den er død, men kanskje mannen min kan gjenopplive den da). Jeg logger ut for nå i alle fall!

23. Ramadan

Fastet: (sett inn tidspunkt senere… Hodepine…)

Frokost: skiver med honning (ja, jeg har visst fått en dille)
Middag: Stekt ris med grønsaker og kylling.

Hadde egentlig sett for meg en stille og rolig hjemmedag i dag, men slik ble det altså ikke hehe. Først måtte vi opp og vise fram Khadija til nabodama, og så ville svigermor gå ned til “byen” en tur. Vi gikk på Handelslaget, og på lekebutikken, hvor ungene fikk ett spill, og Khadija fikk noe smågreier. Ikke det at Khadija ikke er ungen min, altså, men dere skjønner nok hva jeg mener hehe… Khadija fikk forresten en firfisle. Hun er veldig glad i slike dyr, etter at vi var på Reptilparken i Oslo i sommer. Hun kan se videoene på mobilen min om igjen og om igjen.

I løpet av tiden mens jeg fastet i dag, ble jeg mer og mer sår i halsen, så jeg er egentlig litt lettet over at jeg kan få i meg væske hele tiden i morgen. Ting har gått litt på tverke i dag, fra morgenen av, med penger, henting av Malika og det som verre er, men Alhamdulillah, kjæresten min ordner alltids opp i ting, sånn at det går fint med både det ene og det andre.

Jeg stresser vel for mye oppi hodet mitt, og legger for mye planer inni hodet når jeg blir stressa. Tror vel at ting går mer på tverke enn det de gjør. Krisemaksimering er mitt varemerke. Derfor er det så herlig at min kjære vet at jeg er slik, og at han klarer å ta hånd i hanke i slike situasjoner. Det gjør bare at jeg setter mer og mer pris på han hehe. Jeg blir litt forvirret når ting går galt, men alhamdulillah, i morgen sitter jeg på bussen på vei hjem, og det vil da være lettere å ordne opp i ting, når man ikke trenger å relatere til hverandre via telefonen. Jeg er jo ikke noe telefonmenneske. Sender heller en sms, liksom hehe.

Nå er det sent på kveld, og jeg må egentlig være opplagt i morgen, til en lang busstur. Det går nok fint, men jeg gruer meg litt til å reise. Delvis fordi jeg ikke kan lukke øynene, jeg kan ikke slappe av når jeg reiser med Khadija, fordi hun har så lett for å kaste opp, og jeg vil gjerne være våken når det skjer, og ikke nyvåken med spy på hele abayaen, liksom.

22.Ramadan: Faster: 0601 til 1856

Frokost: Skiver med ymse pålegg, juice og melk

Middag: Elgkarbonader med poteter og blomkål

I dag kom det 60 kg kjøtt til svigers her. En halv elg, omtrent. Her bytter ting eiere fortere enn svint hehe, man kjøper honning med plommer og kjøper pærer med flytende honning. Jeg er egentlig litt imponert over dette systemet på bygda, det er jo mye av det samme i Algerie også.

Har du noe som naboen ikke har, kan man jo bare dele. Jeg liker det. Jeg tenker mye på det. På Algerie. På å flytte. I det ene øyeblikket tenker jeg, “la oss dra NÅ”, men så etterpå får jeg panikk og bondeangeren slår innover meg, og jeg tenker “nei, jeg klarer det ikke”. Jeg vil være her, men jeg vil ha eventyret der også. Og så vet jeg hvor mye min mann vil dette, og hvor viktig det er for han. Da blir det viktig for meg også, fordi vi er sammen om dette. Og klarer vi det ikke, så klarer vi det ikke, det er en ærlig sak, det.

Da kan vi bare dra tilbake da. Algerie er ett fint land på mange måter, men noe savner jeg når jeg er der. Jeg savner privatliv. Men det blir jo litt lettere med det, når vi flytter ned dit, fordi vi ikke har noe algerisk familie å relatere til, egentlig. Vi er jo bare oss. Vi har ingen svigermødre som skal se hvordan vi har det, hvordan vi har innredd huset, og ingen tanter som kan sladre for at vi bare har en stue med fine møbler og ikke noen “hverdagsstue”…

Men når jeg er her, savner jeg Algerie. Det er på en måte en del av meg. Jeg “ser” jo Algerie hver dag hjemme, når jeg ser på barna mine. De er jo halvt algeriske, og de har en del av den kulturen i seg, noe de aldri må glemme. Akkurat nå gleder jeg meg bare til middag. Jeg er mest av alt tørst, egentlig, og ikke så veldig sulten. De små gleder i livet hehe… Man lærer seg å sette pris på alt man har, når man må ofre det for en stund. Tenk på de som må ofre det hele tiden…

21.Ramadan. Faster fra 0558 til 1858 (lokal tid)

Frokost: Skiver med hjemmelaget honning
Middag: Selv (svigerfar-)fisket ørret, potet, hvitsaus og raspet gulrot.

Det ble en laang dag for fastende meg hehe. Sto opp i ni-tiden igjen etter frokosten, og så dro vi til byen i 11-tiden. Eller, jaja, byen og byen fru Blom. Vi gikk en LANG omvei, og fant endelig lekebutikken, hvor pengene fra far kom og gikk på ett kvarter, omtrent. Mine foreldre hadde sendt 1000 kr til hver av ungene til Eid, for å kjøpe GameBoy, så vi kjøpte en hver til de, innkludert ett spill, for 1000 kr stykket. Var en ganske ok pris, egentlig. Nå begynner jakten på spill hehe, de er grisdyre, men jeg regner med at jeg har en del kontakter i Oslo som kan forsyne oss innimellom hehe.

Snakket litt om religion og tro med svigermor. Jeg vet ikke helt hvilket nivå jeg skal legge meg på, når jeg snakker med henne. Jeg er så vant til min egen familie som har såppass mye kunnskaper om islam, og andre religioner, at det ikke er noe problem å kommunisere hva jeg tror på, og står for, og hvorfor vi gjør ting som vi gjør. De skjønner feks ikke helt hvorfor jeg ikke kan drikke mens jeg faster, fordi som regel er det jo det faste går ut på, at man drikker mye vann…

Disse to siste blogginnleggene ble skrevet to ganger. Jeg hadde selvsagt kjørt fra en CD som sto i laptopen, og da gikk det jo ikke å lagre. Vellvell, kule spill var det på den i alle fall, og touchpaden virket som normalt i det andre systemet, her i Debian funker ikke den helt, og det tar vel 10 sekunder å gå med pilen tvers over skjermen. Ikke noe for meg, med andre ord hehehe… Glad jeg ikke har nett, nå som jeg har glemt musen hjemme i Bergen.

20.Ramadan:
I dag fastet jeg jo ikke, siden jeg er på reise, så jeg kunne stå opp litt senere enn vanlig, og sove etter morgenbønnen. Ungene sov enda da jeg sto opp klokka åtte, men jeg fikk da liv i de til slutt.

De fløy rundt og pakket tingene sine, og klokka halv ti var vi ute av huset, på vei til våre ulike destinasjoner. Malika dro blid og fornøyd til Emma klokka 11, og Sofiane, Khadija og jeg dro til Seljord med 11.30-bussen.

Det gikk overraskende bra på bussen med Khadija. Hun var pigg og opplagt hele veien, og lekte og snakket med oss når hun ikke sov. Rett før Åmot trodde jeg at hun skulle spy, men det gikk heldigvis bra, og etter en halvtimes pause i Åmot, så var hun klar for de siste 40 minuttene på bussen. På bussen kom jeg i skikkelig Ramadan-stemning, fordi jeg hørte en Nasheed av Dawud Warnsby Ali, som heter “We have scanned the sky”, som handler om Ramadan. Jeg har hatt den på mp3-spilleren lenge, men har aldri hørt sangen i det hele tatt, faktisk. Nasheed-en er vakker, og Dawud Ali har en fantastisk stemme faktisk. Han har ikke sånn klokkeren stemme, det har han ikke, men han synger pent.

Da innså jeg vel hvor mye jeg kommer til å savne Ramadan når alt er over om litt over en uke. Trist er det. Vi kom da endelig fram sent på kveld, og kunne spise litt middag, og så gikk vi i seng. Khadija var usedvanlig klar for å legge seg, og vi hade bare ett par tilfeller av “Stå opp”, før hun sovnet ganske så sliten rundt klokka ti.

Da var mor ganske så ferdig også, så det var bare deilig å endelig legge seg ned!