Salaam aleikum

Da er det klart at Ramadan kommer på mandag, inshaAllah.

Jeg vil ønske alle en god Ramadan, måtte dere få en rik tid i denne måned, med mye lærdom, mye ibadah, og ett godt samhold.

Jeg gleder meg masse!

Og, jada, det blir blogg hver dag i år også, inshaAllah!

Jeg er glad det ikke ble i morgen hehe, for da skal jeg på Fløyen med en gjeng damer!

Salaam aleikum.

Mitt navn er MAMMAAAAA. Ikke Mamma. Ikke Nabila, Sølva eller noe annet, men MAMMAAAAA.

MAMMAAAA, har du laget skoleskiver?

MAMMAAAA, har du funnet håndballskoene mine?

MAMMAAAA, har du leksepapirene mine?

MAMMAAAA, har du fotballskoene mine?

MAMMAAAA, hvor er leggskinnene mine?

MAMMAAAA, hvor er fotballhanskene mine?

MAMMAAAA, jeg vil se på Sauen Shaun!

MAMMAAAA, jeg vil ha saft.

MAMMAAAA, hva er det til middag?

MAMMAAAA, er den grå/svarte/blå/gule/grønne/lilla buksen min rein?

MAMMAAAA, hvorfor har du glemt dopapir?

Jeg vil sende inn navneendringssøknad til folkeregisteret. Jeg vil ikke hete MAMMAAAA mer. Jeg vil hete mamma, eller aller helst bare Nabila.

Helt til neste klem, i alle fall.

Salaam aleikum

Det er en ting jeg har lurt på lenge. Hvorfor er fødte muslimer så opptatt av konvertitter? Unnskyld om jeg fornærmer noen nå, men for meg virker det litt skummelt når menn som er fødte muslimer, og gjerne bor i utlandet, lager grupper på Facebook, Yahoo eller hvor det måtte være, for å “samle konvertitter”. Er det ett nobelt ønske om å hjelpe nye muslimer, eller er det ett håp om ett Greencard, ett visum, en Gylden Billett?

Jeg har nå alltid vært mistenksom, so dont mind me liksom.

(jeg skal ta opp dette med visum-jegere senere, så den tar jeg ikke nå)

Jeg liker ikke å bli spurt heller om hvordan jeg fant islam. Eller hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor jeg er så sur og muggen på akkurat dette tema, for det er jo ingen ting ved min konversjonshistorie som er flaut eller noe å skjemmes over.

Kanskje har jeg vært muslim så lenge at jeg ikke lar meg fascinere lenger? Jeg vet ikke. Jeg tror ikke jeg bare er “sur og muggen” heller.

Det er fire typer mennesker som vekker fire ulike reaksjoner i meg når jeg blir spurt om hvordan jeg kom til islam.

Type A: Konvertitter selv: Greit nok egentlig. Felles sjebne, felles trøst. Spesielt om personen er veldig ny i islam, kan jeg presse ut ett høflig svar.

Type B: Nysgjerrige ikkemuslimer: Tja… Greit nok det også. Dawah, my friend. Dawah. Kan gi en kort og grei forklaring ja. Poengterer gjerne at jeg ble gift fordi jeg var muslim, og ikke muslim fordi jeg var gift.

Type C: Fødte muslimer: Nja… Joda, jeg kan forklare kanskje, om de spør pent, men svarer gjerne tilbake at “Er det ikke viktigere at jeg faktisk ER muslim” hehe…

Type D: Over-ivrige, fødte muslimer med en nesten pervers kjærlighet og omsorg for konvertitter: Disse får knapt svar. Det er disse jeg er mest lei. Jeg forstår ikke fascinasjonen og behovet for å vite. Jeg deler det absolutt ikke, og er faktisk lei de mest ivrige av typen. Spesielt menn. Og drar de i tillegg den der med at “Å dere konvertitter er så heldige, dere kan bare slappe av og gå rett til Jannah”. Åh, kan vi det? Når ble vi unntatt praksis i islam? Akkurat som om en legestudent kan frita seg praksis fordi han hun har fått silikon i puppene (aka fått fordeler). Eller den litt mer triste “dere er så sterke, og praktiserer så mye mer enn oss”. Jammen, så kom deg ut av stolen og begynn å praktisere da. Livet er kort, og straffen er hard.

Dette var forresten mitt første blogginnlegg skrevet på min bittelille lillevenn. Også kjent som Asus eee. Pcen som er like stor som en halv 1,5 liter brus. Altså, like høy hehe.

Denne er uten instrumenter, Alhamdulillah.

Don\’t talk to me…

Hmmm nei, det gikk ikke. Jaja, får sjekke etterpå, nå orker jeg ikke fifle mer med det hehe.

Salaam aleikum

Fant en blogg med ikke så mye tekst, men med mange fine bilder på:

http://samah007.wordpress.com/

Noen få av bildene viser kanskje litt awrah, men stort sett er de veldig pene.

Jeg falt litt for det bildet fra Afghanistan, hvor burkaen blåser i vinden….

Salaam aleikum

Vi var jo som mange vet, på ferie for ikke så lenge siden, og vi var jo så treige med å få bestilt billetter, at vi desverre ble nødt til å reise med toget. Vell, det går jo greit forsåvidt å reise med tog, det er jo ikke det verste man kan gjøre, men når man skal reise fra Bergen til Fauske,  kan man jo snakke om en lang reise. Oppoverturen gikk greit. Tog til Oslo tidlig om morgenen, og derfra videre om kvelden, etter en koslig dag med masse søstre i Oslo. Nattoget til Trondheim gikk greit. Toget fra Trondheim likeså. Selv bussen fra Fauske til Narvik var ikke så grusom, etter at vi hadde spist litt i Fauske og fått strukket litt på beina. Det var en ganske så bedugget herremann på bussen, som vi selvsagt ble sittende midt oppi. Han ble så glad i Sofiane, og spanderte is på alle ungene på fergen.

Så var vi en måned i Narvik (kommer mer om det senere, inshaAllah), og tiden kom for Den Lange Reisen Hjem. Den Lange Reisen Hjem begynte en tidlig sommermorgen klokken syv, da bussen gikk fra Narvik mot Fauske.  Bussturen gikk faktisk fort, men det var jo omtrent den eneste delen av reisen som gikk fort. Ventet to timer på Fauske, og de var laange som år. Toget kom da til slutt. Vi ble selvsagt, som vanlig, sittende i den vogna der det sitter en eller annen imbesil som bare MÅ drikke. Det er så irriterende, og denne fyren drakk ikke stille heller. Det var to somaliske brødre på toget også, og de ble veldig brydd av denne fyren, stakkars. Han var skikkelig ufin. Heldigvis satt han i restaurantvogna i flere omganger, da. Han begynte etterhvert å angripe meg for min “store hijab” når fødte muslimer faktisk gikk i miniskjørt og var deilige, som han sa… Men da tiltet en av brødrene veggmellom og ba han stille og pent om å holde kjeft, eller gå og sette seg i restaurantvogna.

Jeg spurte konduktøren ett par ganger om det ikke var drikkeforbud på tog, men han bare lo. Trøndere altså… Hehe. Jeg blir så irritert over sånt, fordi når man har bare seks plasser tilgjengelig i familievogn, og de som regel er reservert mange måneder før av folk med vogn, så bør det i alle fall være noen plasser hvor man ikke kan drikke. Jeg har jo til og med hørt om de som sitter og drikker i familievognen på Signaturtogene, der hvor barna er og ser på video og sånn. NSB har tydeligvis ingen grenser for drikking, men det man kjøper i restaurantvogna, det MÅ nytes der… Teit.

Vell, også den delen av reisen hadde en ende, og vi kom da til Trondheim, og uten alt for mye bæring og styr, så kom vi oss rett inn på nattoget, som skulle ta oss til Oslo. De somaliske brødrene kom selvsagt for å sjekke at alt hadde gått fint, mashaAllah, og spurte om det gikk fint, og om vi hadde det bra. Så la vi oss og sov, fire stykker i en tomanns-kupe. Malika og en bag i ene sengen, Khadija og jeg i den andre sengen, og denne gangen slapp Sofiane å ligge på bagasjehyllen, fordi han kunne ligge på luftmadrassen sin på gulvet, kjempepraktisk!

Våknet litt for brått, av en stemme som fortalte meg at “Vi kjører nå inn på Lillestrøm stasjon” hehe, og vi måtte gjøre oss klare på no-time, men det gikk da greit det også. Vi kom oss ut av toget, inn på T-banen og hjem til en søster som inviterte på frokost. Spiste god mat i kjempekoslig selskap, og reiste til byen etterhvert. Så koste vi oss litt i byen, før vi reiste videre klokka fire med ettermiddagstoget til Bergen.

Den siste delen av reisen derimot, ble VELDIG lang. Ingen, bortsett fra meg og Sofiane, ville sove, og ingen ville slappe av hehe. De var vel veldig oppspilte alle, og ventet på å få komme hjem. Vi kom en halvtime forsinket, og det var den lengste halvtimen i mitt liv, da toget sto stille ca en halvtime utenfor Bergen hehe, men det orndet seg da. Min kjære fikset drosje også, så vi slapp å vente i drosjekøen, så vi kom oss da hjem til midnatt i alle fall.

Men NSB, kan dere i anstendighetens navn forsøke å bli litt mer seriøse når det kommer til alkoholdrikking i togene? Det er kjempeirriterende for oss småbarnsforeldre! Og ha litt mer seriøse konduktører, som ikke bare ler når man forsøker si ifra…

Hilsen sliten mor, som nå er hjemme igjen og vel så det.

Salaam aleikum

Håper problemene med posting er løst nå da, nå fant jeg ENDELIG passordet, og gjett om det skal endres til ett passord jeg husker da? Jeg hadde store problemer med å få resatt passordet her, men så fant jeg mailen fra sist gang jeg resatte passordet, så nå er jeg “Back in business” hehe.

Bare en måned til Ramadan, jo, da må jeg jo begynne å forberede meg til å blogge hver dag i Ramadan! I år som i fjor hehe. Må bare huske å betale domenet da hehe, så jeg ikke blir bloggløs!

Er bare så glad for at jeg kom meg inn, at jeg måtte inn og legge igjen en liten melding, kommer straks tilbake med flere innlegg jeg har ruget på i ferien! Om alt fra “halal-hippier” til NSB!